Selv om Eileen Gray sjelden signerte verkene sine, er det en umiskjennelig eleganse og subtilitet over dem. De er strenge og velbalanserte, og ofte løser de et uvanlig praktisk problem - et vitnesbyrd om Grays egen måte å leve og løse begrensninger på.
Denne tilnærmingen gjenspeiles i arkitekturen. Selve huset er ganske enkelt, en hvit rektangulær boks på 132 kvadratmeter som hviler på betongsøyler. Men på innsiden er kvadratmeterne utnyttet til fulle.

Dette gjelder også for det ytre miljøet, der du kan oppdage flere merkelige detaljer. For eksempel "vintersolariumet", en flislagt, bassenglignende formasjon som er senket en halv meter ned i bakken. I denne vinterhagen sosialiserte Gray seg med sine gjester om vinteren, der de - utstrakt på flisene - fanget vintersolens stråler og drakk cocktails. Det kan virke rart i dag, men på 1920- og 30-tallet var soling en av hjørnesteinene i en sunn livsstil.

I denne vinterhagen omgikkes Gray sine gjester i vinterhalvåret, der de - utstrakt på flisene - fanget vintersolens stråler og drakk cocktails.

I dag eies villaen av den franske staten og forvaltes av en stiftelse. Da den ble overtatt, hadde E-1027 ikke blitt tatt godt vare på, den hadde forfalt og hadde et stort behov for restaurering, noe som ble gjort med stor omhu og donasjoner. Som et resultat av dette har flere interessante detaljer dukket opp - som for eksempel postkassen i lær. En kopi av postkassen, laget av Hermès, ble nylig solgt på auksjon og sies nå å være i fyrsten av Monacos eie.

Fra utsiden ser huset ut som en båt som har strandet på klippene. Den marine inspirasjonen forsterkes av en livbøye på fasaden og rommenes fargevalg i myk marineblå, burgunder, hvitt og en gråbeige skala. En luftig atmosfære med mye geometri og linjearbeid.

Gray var en sjenerøs vertinne som ofte lånte ut villaen sin til gjester. En av disse var den sveitsisk-franske arkitekten og universalgeniet Le Corbusier, som skapte flere store veggmalerier i villaen i oppsiktsvekkende grå farger. Noe som ikke helt harmonerer med den ellers gjennomtenkte farge- og materialpaletten.

En annen person som ofte bodde på gjesterommet, var Eileens søster Thora, som hadde for vane å spise frokosten på sengen. Dette inspirerte designeren til å skape det designet som ble hennes største suksess: Adjustable Table E-1027.

Det geniale sidebordet, som kan skyves inn over en seng eller et sittemøbel, sto ferdig i 1927, men hadde blitt designet og justert med prototyper over en treårsperiode. Designet består av en forkrommet stålrørsramme med åpen base og en høydejusterbar krystallplate som gjør at bordet kan brukes som sidebord, spisebord eller barbord.

Det sies at Gray var så fornøyd med bordet at det var det eneste møbelet hun senere tok med seg da hun flyttet fra hjemmet i Roquebrun til en leilighet i Paris.

Funksjon står sentralt i Grays designmetodikk, kombinert med et sofistikert øye for detaljer og linjer. Noen ganger kan inspirasjonen komme fra en uventet humoristisk retning, som for eksempel lenestolen Bibendum, som har fått navn og form etter Michelin-mannens myke mageringer.

Oppdag fler produkter fra Eileen Gray

Adjustable Side Table E 1027

ClassiCon

Tube Light

ClassiCon

Roattino Floor Lamp

ClassiCon

Occasional Table Round

ClassiCon